Oslo Fashion Week 2007 har hatt etikk, moral og produksjon av klær som hovedtema. Norske designere har foreslått å opprette en merkeordning for etisk forsvarlig produksjon. 16. februar arrangerte Oslo Fashion Week paneldebatt under overskriften
"Tar motebransjen etisk ansvar?".
Tone Tobiasson - tidligere redaktør i motemagasinet Tique - ledet debatten om etikk i motebransjen. Hun pekte på hvordan etterspørselen etter økologiske produkter har eksplodert.
- I Danmark mer de en markant forskjell i etterspørselen etter økologiske produkter, sa Tobiasson.

Omfattende dokumentasjon og krevende prosess bak Svanen
Direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking fikk innledningsvis i debatten gjøre rede for bakgrunnen for at det nordiske miljømerket Svanen ble opprettet for over 17 år siden.
- Svanen ble etablert fordi det var behov for en uavhengig sertifisering. Vi stiller strenge miljøkrav, krever god dokumentasjon og gjennomfører kontrollbesøk hos de som har lisens til å bruke Svanen på sine produkter. Tekstiler er et eksempel på produkter som produseres langt unna utsalgsstedet. Da blir sertifisering en omfattende og krevende prosess, sa Hedstein. Hedstein påpekte også at foreløpig har svært få designere valgt å bruke de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten - og hun hadde en klar oppfordring til norske designere:
- Kjøp stoffer fra de som har gjort jobben med å dokumentere at de oppfyller kravene til de offisielle miljømerkene. Svanen stiller krav til både arbeidsmiljø og miljø.

Miljøkrav gir bedre hverdag for arbeiderne
Kristin Holter er daglig leder for Initiativ for etisk handel (IEH). IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter og organisasjoner, og organisasjonen skal være et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. Holter pekte på en av de store utfordringene ved å sikre etisk handel; problemene med gode kontrollrutiner.
- Det har utviklet seg en egen profesjon for å lure de som skal kontrollere arbeidsplassene. Men heldigvis skjer det læring innenfor området etisk handel, sa Holter.
Hun understreket at rapporten som vurderer de etiske forholdene ved et produksjonssted, er en diagnose og ikke en kur.
- Jeg er skeptisk til garantier og merkeordninger for etikk. Men jeg er hjertens enig i at etikk og miljø henger sammen. De største hverdagseffektene for arbeiderne er de helt enkle tingene - som lokk på limpotta og orden i kjemikaliene, sa Holter.

Bærekraftig design i Nepal
Dagsavisens Sissel Hoffengh mener det største ansvaret ligger hos motebransjen selv - og ikke hos forbrukerne.
- Det ser ut til at motebransjen minst av alle er interessert i å tenke nytt om hvordan man skal gjøre ting, sa Hoffengh.
Designeren Leila Hafzi har imidlertid tatt sine egne grep for å sikre etisk produksjon av sitt merke Nepal Productions.
- Vi kan ikke gjøre alt riktig, men gir et signal ved å legge mesteparten av tekstilproduksjonen til Nepal. Vi vil vise at det er mulig å produsere kvalitetsprodukter i Nepal, sa Hafzi. - Vi kommer til å gå inn på økologi etter hvert, og ønsker at vi kan samarbeide med folk innenfor områder som økologi og jordbruk.
Hafzi ønsker å gjennomføre bærekraftig tekstilproduksjon blant annet gjennom færre sesonger.
- Vi velger å ha ett tema i året framfor å fornye oss to til fire ganger i året. Dette er bærekraftig og vi kan bruke mer tid på de teknikkene som vi har innført.
Men mye gjenstår før hele bransjen blir bevisste på etikk og miljø. Designeren Julie Skarland påpekte at det er økt vilje blant designere til å jobbe etisk og til å tenke på for eksempel resirkulering.
- På messen So Ethical i Paris øker antall utstillere - men innkjøpermassen har ikke økt, sa Skarland.

Lite penger igjen på produksjonsstedet
Pia Gaarder i Norwatch står blant annet bak rapporten Mektige merkeklær - Leverandørkjedens jerngrep.
- Det er et problem at de som produserer for tekstileksport må ha buffersoner. Ved større leveranser må de outsource og dette er vanskelig å kontrollere. Lønnen hos en tekstilarbeider tilsvarer 0,4 til 0,5 prosent av utsalgsprisen hos oss. Vi må begynne å snakke om lønn som det går an å leve av, sa Gaarder.
Også Kristin Holter i Initiativ for etisk handel påpeker det paradoksale ved at så lite av verdiskapningen blir igjen på produksjonsstedet.
- Vi ser store muligheter for ansvarsfraskrivelsene gjennom alle leddene i produksjonen, sa Holter.
Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) påpekte at det er et tankekors at det fortsatt er tillatt å selge produkter som er produsert under uholdbare forhold.
- Dette er produksjonsforhold som ikke er tillatt i Norge, sa Klepp.

Énveiskrav fra utsalgsleddet
Pia Gaarder i Norwatch mener ett ankepunkt er at kravene til fabrikker i utviklingsland er énveiskrav. Hva med inntjeningsnivået i vesten? spurte Pia Gaarder i Norwatch. - Store kjeder tjener enorme penger.
Kristin Holter i IEA framhevet at for eksempel Kina også har strenge lover om produksjonsforhold, og at mye av de uholdbare produksjonsforholdene i tekstilindustrien i landet også er ulovlige på hjemstedet.
- Vi oppfordrer våre medlemmer både til å stille krav og til å se på egen praksis. Etikken ligger i å være litt mindre grådig, sa Holter.

Vanskelig å dokumentere rettferdige forhold
Den internasjonale merkeordningen Fairtrade skal garantere at småbønder og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter. Bjørn Tore Heyerdahl i Fairtrade Max Havelaar Norge understreket i debatten om mote og etikk hvor vanskelig det er å sikre seg at produkter faktisk er produsert under holdbare forhold.
- Vi satser derfor på enkle produkter, sa Heyerdahl. - Det er mange mellomledd, og vi har satset på råbomull.
Blant andre designere i Fin Fashion har satset på å bruke Fairtrade-merket råbomull i sin nye kolleksjon.

Tone Tobiasson har et håp om at motebransjen kan samarbeide om å gjøre gode ting.
- Vi må finne en måte å gi forbrukerne informasjon på, og vi ønsker at de som prøver, skal få litt kreditt for det. Så blir det store målet kanskje Svanemerket og Fairtrade, sa Tobiassen.