Forskerne viser både til nasjonale og universelle problemer knyttet til klimamerking. De peker på at framfor å forsøke beregne hver enkelt matvares klimaregnskap, kan produsentene helles stimuleres til å møte et sett klimagasskriterier.

− Resultatet er i tråd med Miljømerkings syn på klimamerking. Vi er glade for at forskerne viser til etablerte og velfungerende ordninger som veien å gå for å gi forbrukerne klimagassveiledning. Vi anser at denne rapporten underbygger behovet for en miljømerking av mat der klima inngår som et av flere miljøparametre, sier direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking.

Som begrunnelse for at klimamerking av matvarer neppe er hensiktsmessig, viser forskerne både til at klimagassutslipp fra enkeltmatvarer nesten ikke er studert i Norge og at både produksjonskjedene og energisystemene for matvarer som forbrukes i Norge skiller seg vesentlig fra dem vi finner i mange andre land. Dermed blir det svært vanskelig å overføre utenlandske data til norske forhold.

− En internasjonal kunnskapsgjennomgang gjorde det fort klart at det i dag er umulig å angi klimagassutslippene knyttet til enkeltmatvarer slik de foreligger enten i handelen, i husholdningen eller på serveringssteder, sier forsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning til Nationen i dag.

Tesco
I rapporten viser forskerne til at såkalt prosessanalyse krever en stor innsats for å gi en klimagassvurdering for en spesifikk vare, produsert på en bestemt måte og solgt eller servert på et bestemt sted. De viser til den britiske supermarkedskjeden Tesco for et par år siden planla å klimadeklarere samtlige 70.000 varelinjer, men de ga fort opp da de innså at den nødvendige forskningen kunne koste flere hundre tusen kroner per vare, totalt sett kanskje flere milliarder.

Dessuten ville resultatene ha blitt uaktuelle i det øyeblikket kjeden byttet leverandør for noen av varene, eller leverandørene byttet til andre underleverandører, som kunne ha mer eller mindre miljøeffektive produksjonsmetoder enn dem som inngikk i analysen.

Forskerne viser også til Sverige, hvor det finnes et langt større tilfang av relevante studier enn i Norge. Der satt KRAV i 2006 i gang et prosjekt der det opprinnelige målet nettopp var å nå fram til en kvantitativ klimamerking av matvarer. Den opprinnelige ambisjonen måtte imidlertid snart oppgis.

Vestlandsforskning konkluderer med at mens klimamerking av matvarer er umulig i Norge, fremstår etablerte merkeordningers systematikk som bedre løsninger. De anbefaler "en merkingsordning som i stedet for kvantifisering av utslipp bygger på sett av kriterier som må være oppfylt for at et produkt skal kunne merkes. Det er samme prinsipp som Debiomerkingen og Svanemerkingen bygger på."