Sydende, glødende støpejern er basisen for Jøtuls vedovner, men ellers er det lite jernaldersk ved produksjonen. Resirkulert jern varmes opp til 1500 grader, og helles opp i en tank som rommer 55 tonn flytende masse. Det er dimensjoner over Jøtuls produksjonshall. Slik må det være når man tar mål av seg til å lage opp til 100 000 vedovner og peiser i løpet av et år. Kunder i både inn- og utland ønsker seg nye vedovner, og krever såvel god design, effektivitet og miljøvennlighet. Da må man bruke både nedarvet kunnskap og teknologiske nyvinninger for å komme i mål.

Et grønnere Europa
I Norge har vi lenge hatt tradisjon for å fyre med ved, og også ute i Europa ser man stor etterspørsel etter vedovner. Tyskland, med Angela Merkel i spissen, bestemte seg i etterdønningene etter krisen ved atomkraftverket i Fukishima for å stenge de eldste atomkraftverkene i landet. Dette har ført til en markant økt etterspørsel etter renere, tryggere og grønnere oppvarmingskilder. Også ellers i Europa er forbrukerne på jakt mer fornybare måter å varme opp hjemmene sine på. 2/3 av Jøtuls omsetning kommer fra eksport.

- Vi merker sterk etterspørsel etter miljøvennlig oppvarming ute i Europa, sier markedsdirektør i Jøtul, René Christensen. Frankrike er det landet vi eksporterer mest til, men Tyskland seiler opp som et marked der vi har et ekstremt miljøfokus. Derfor er det viktig for oss å lage ovner som varmer mer og mer effektivt samtidig som de praktisk talt ikke forurenser når man fyrer riktig. At vi er den første produsenten som har dokumentert at vi oppfyller Svanemerkets nye og enda strengere krav, er derfor ingen tilfeldighet, fortsetter han.

Bedre skikk på verdikjeden
Selv Jøtul, med 150 års vedovnproduksjon i bagasjen, fikk seg noen overraskelser da de gjennomgikk verdikjeden sin for å tilpasse seg de nye kravene til Svanemerket. De avdekket at en underleverandørs overflatebehandling av en av platene i ovnen ikke foregikk helt etter boka.

- Når man driver så kompleks produksjon som vi gjør, bruker vi mange underleverandører, som på sin side har enda flere underleverandører. Vi opplever at det kan være lettere for dem å komme med innrømmelser til Svanemerket enn det er til oss som oppdragsgiver. I dette tilfellet fikk vi avdekka at bedriften som leverte ventilplata ikke tilfredsstilte kravene for å bli svanemerket. Dette fikk konsekvenser for underleverandørene deres igjen, så det sprer seg som ringer i vannet, forteller Morten Berger, dokumentasjonskoordinator i Jøtul.

- Svanemerket er et verktøy for å skape enda mer miljøtilpassa produkter. For å klare kravene, må selv de beste i klassen gå gjennom verdikjeden sin og dokumentere de viktigste miljøaspektene. Da er det mange som får noen aha-opplevelser. Når resultatet både blir et bedre produkt til forbrukerne og mer effektiv drift for produsentene, er også vår jobb gjort, sier Alvhild Hedstein, direktør i Miljømerking.

Se alle Jøtuls vedovner.